My iPhone doesn't know its ABC...

Jeg har en kjempefin sang på iPoden som jeg akkurat lå og hørte på. Da den var ferdig og gikk til neste sang trykket jeg på << for å høre på den en gang til, men da gikk den bare til den sangen som var før den igjen. Jeg ble kjemperedd for ar den plutselig var blitt slettet, og trykket frem og tilbake mellom de to sangene som den fine sangen egentlig skulle vært imellom, men den var ikke der. Så trykket jeg accidently på >> en gang for mye, og da hadde sangen plutselig byttet plass i den alfabetiske listen! Turns out, den har ligget på feil plass all along...  Skulle tro Apple visste bedre enn som så...! :)

Nå er det ENDELIG desember!

Da er vi endelig inni den siste måneden i året 2009, og det vil si at om 20 dager er jeg på Cape Verde, og bader meg i sol, og svever bortover bølgene på et surfebrett! Bare 14 skoledager igjen.... Blir deilig å få en liten pause fra IB, og når jeg kommer tilbake igjen skal jeg stå sterkere på skolen enn aldri før! Jeg skal isolere meg innepå rommet mitt og gjøre lekser fra jeg kommer hjem til jeg legger meg. Det kommer aldri til å skje, men er jo lov å drømme... Hehe. Jeg er jo ikke akkurat verdens mest aktive blogger, dette er mitt 17. innlegg etter at jeg åpnet bloggen for rsikkert mer enn et år siden. Så, hvis jeg får til, skal jeg slenge ved et bilde av statistikken over hvor mange som har besøkt bloggen min de siste 90 dagene. Det blir morsomt for meg selv å se! :D

På julebordet (kanskje ikke verdens mest pålitelige sted, da...?) forrige helge ble jeg forresten fortalt at det er veldig sunt og deilig å drikke et glass vin rett før man legger seg, så nå sitter jeg med et glass rødvin mens jeg gjør siste finish på historieoppgaven til i morgen... HYSJ, ikke si noe til mamma. Forresten så har hun nå funnet ut at den ene potten som knuste på festen min er knust. Det tok henne 2 uker og 2 dager å legge merke til det. Jeg drømte tydeligvis om at hun fant det ut i natt, for jeg var sikker på at hun fortalte det til meg i telefonen i går kveld, så da hun fortalte det da jeg kom hjem i ettermiddag presterte jeg å si; Ja, du sa jo det på telefonen i går! Og hun: Neeei....? Jeg så dette i dag.
Hah, jeg må være sanndrømt!

Au, det gjør vondt å drikke, og spise, og ja, rett og slett å snakke! Har et stort sår under tunga, og mamma som er amatør-lege har nå diagnostisert meg, og jeg vil rett og slett ikke si hva det er som forårsaker det... Uff, æsj!

Får se om jeg så lagt ved et bilde av statistikken nå, daaa.bloggstatistikk 20091201

Nysgjerr!gper

Nysgjerrighet kan få deg til å gjøre så mye... krysse grenser... spesielt fartsgrenser.......

Slaget er tapt, krigen og

Hihi, jeg "fant ut" hvordan jeg kunne skifte bakgrunn og sånt (layout), men egetlig var det bare flaks at jeg trykket på noen tilfeldige knapper...

Torsdag 13. august 2009 trente jeg ikke i 22 timer, jobbet ikke i 19 timer og 39 minutter minus 21 minutters pause, og jeg har ikke vært våken i 8 timer. Da vet dere hva jeg ikke har gjort i dag! Men en ting jeg har gjort er å kjøpe.... *trommevirvel* et vanntett digitalkamera! Totalt kom det nesten på 3000... Trodde ikke jeg kunne bruke så mye på en uke, men den gang ei. Jeg har også mekket litt (stolt) på sykkelen min, Honda CBR. Laget middag til meg selv, seifilet, og sett på Le Fabuleux Destin d'Amelie Poulin nok en gang. Seifileten på akkurat 200 g kostet meg 7,98 kroner. Den er på tilbud til 39,90 pr. kg.! Løp og kjøp, jeg biter ikke. :)

Har forresten filosofert en hel del i dag og, men orker ikke skrive det nå, for det begynner å bli sent... Det handler, sjokkerende nok, om gutter... Og et hint til; mennesker er faktisk dyr, noe menneskeheten ser ut til å ha glemt...

JEG FANT EN SKRIVELEIF PÅ FORSIDEN AV DAGBLADET (ELLER VAR DET VG?) I GÅR, ONSDAG 12. AUGUST 2009! Ingen av dere andre har funnet den, for det er vel ingen resterende mennesker i dette ganske land som kan forskjell på DE og DEM... Argh. Også I DAGBLADET (VG?), da!

Rød av rust

Er så lenge siden jeg har holdt på her inne... Husker ikke hvordan noen ting fungerer. Hvordan endrer jeg farger og sånn? (Tror det kalles Layout) Anyone?!

Fremkomstmiddel # 1: Akebrett!

Jeg har akkurat kommet hjem fra S.A.T.S. Der trente jeg forside lår, bakside lår og buttox før jeg hoppet på en sykkel i spinningsalen. Som om jeg ikke var sliten nok i bena FØR helvetesturen... Da jeg gikk av sykkelen igjen etter tre forferdelige kvarter, kollapset bena under meg og jeg klarte rett og slett ikke å stå oppreist. Håndkle hadde jeg heller ikke med meg, så jeg gikk naken inn i dusjen, for deretter å tørke meg i badstuen. Det funket dærlig, så det ble til at jeg tørket meg med toppen jeg hadde trent i... Nam!

Men, uansett; til poenget! Etter å ha stått og frosset av min rumpestump på Blakstad, for deretter å fryse den av igjen da jeg gikk av i Vollen, skjedde det. Jeg hadde gått bort det neverending stykket asfalt og skulle til å gå opp bakken. Jeg ble ikke særlig forundret da jeg så at bakken var dekket av is (ikke ironi, for det va slik i dag tidlig og, da jeg nesten falt og moren til Lene, 8åringen i gata mi, tok meg imot...). Når min sorte og søte lille katt hopper opp til meg i sofaen er det ikke alltid han vet hvor han skal gjøre av seg. Da står han i en lang stund med den ene forlabben i lufta og veiver den fra side til side før han oppdager en liten, ledig flekk hvor han kan legge seg. Jeg tror det var sånn jeg så ut da jeg sto i bunn av bakken og ikke visse helt hvor jeg skulle gjøre av meg, mens jeg tenkte: Faen! Skal jeg helt opp dit?!?! Jeg vet ikke hvor lang tid jeg brukte på å komme meg opp, men det var hysterisk morsomt... hvis noen andre hadde sett det. Jeg prøvde meg midt på midten, for det så ut som om det var mest opphakket der. Det gikk nå greit i begynnelsen, men plutselig kom jeg til et sted hvor det så ut som om noen hadde vært og polert. Da jeg kom til dette stykket så det ut som jeg danset Running Man (søk på YouTube), bare på en veeeelding klossete måte. Jeg tok et skritt fram, og gled et skritt til bake. Jeg fant fort ut at det ikke virket å gjøre det på denne måten da jeg datt ned på knærne og skled ned mens jeg så plastikposen og bagen min ligge igjen der oppe... Jeg kom meg opp til slutt, forhåpentligvis uten at noen så meg, og dt fantastiske var at jeg kom meg opp den grusomme bakken uten styrke igjen i bena!

HER kommer poenget (etter  mye om og men, jeg vet det....): Poenget er at i morgen skal jeg ta med meg akebrett! (Håper ikke de strør da...)

P.S.: Jeg har ikke akebrett, så jeg må lage et. Eller: Kanskje jeg rett og slett bare skulle tatt snowboardet til Lars! Nå skal jeg lage middag tilmeg selv, for jeg er hjemme alene. Så det så!

Never let go...

Bloggen min her her fortsatt, Mikkel! :P

Ulike barn leker best. (Girls only!!!)

 

Dersom du spør en gutt om hva som er drømmedama, vil nok svaret bli liknende dette: "Hun skal være pen, sjarmerende og snill, ha humor og egne meninger. Ikke minst skal hun være SMART".


Vel, greit nok at de vil ha en pen og sjarmerende dame, alle vil jo ha en bedre halvdel som en kan være stolt av, men, i mitt stille sinn, tror jeg at alle hankjønn vil ha en make som ikke er fullt så smarte som dem. Etter mine personlige erfaringer, mener menn at de vet alt. Hvis du også vet noe av det samme som dem, kan de uansett mest om emnet, og de kan det best. For å bevise deres kunnskaper, forteller de om alt det de vet, og alt hva de kan. Dette kan sende signaler mot motparten, som gjerne tolkes som eplekjekkhet. Allikevel forstår jeg at de vil få det ut. Jeg elsker å skryte av alt jeg vet, men mesteparten av det forteller jeg til mamma, for jeg tror hun (og pappa) er de eneste som faktisk blir stole og muntre over å høre at jeg ikke bare har luft og skyer oppe i skolten. Jeg mener altså at gutter TROR de har lyst på en smart jente, men det de egentlig vil ha (som de ikke selv vet) er en jente kan fortelle alle kunnskapene deres til. Et tomt hode de kan fylle med alle sine beste kunnskaper og erfaringer. Er det paradoksalt av meg å si at jeg ikke vil at noen skal skryte meg opp i ansiktet om hva de kan, når jeg selv har lyst til å gjøre det mot dem? Problemet, det tror jeg er frykt. En føler seg kanskje truet når en annen person har like mange, eller flere, kunnskaper som en selv. Som om hele livet er en konkurranse om å kunne mest. «Den som dør med flest kunnskaper, den vinner». Jeg skal ærlig innrømme at jeg er redd. Redd for å bli beseiret når det kommer til mengde av kunnskaper, redd for å virke som en kontrollfreak som skal vite alt, og vite det best, og jeg er redd for å komme i konflikt med mennesker jeg er glad i bare på grunn av en så liten og dum ting som kunnskap. Vel, kunnskap er hverken dumt eller lite, det er nyttig å ha med seg. Men skal en så nytids ting som kunnskap ødelegge for følelser som mennesker har basert livene sine på siden den første homo-sapiens tok sine første skritt? Valget er ikke enkelt som «kaffe eller te», det står mellom karriere og familieliv. Jeg er ikke stand til å ta et slikt valg, jeg vil ha i pose og sekk. Nei, rett og slett; jeg vil ha en mann med et tomt hode hvor jeg kan putte inn mine kunnskaper!

SlettSlett!

Hvordan sletter jeg innlegg'a?

Wøæå

Nå sitter jeg i naturfagstimen. En annen gruppe har fremføring, tror det er oss neste... Some scary shit! Skal snakke  om de feite menneskene i USA...
Les mer i arkivet » Januar 2010 » November 2009 » August 2009
Amy Bumblebee

Amy Bumblebee

18, Asker

Jente på 17, bor i Vollen i Asker, født i Oslo, oppvokst i Åsgårdstrand mellom Horten og Tønsberg. Har noen sett den svarte katten min? Forsvant 07.07.09 på Jareteigen :(<'3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits